wordify
bokmålsordboka
blakke
VERB
Av blakk
Gjøre blakk
Blakke seg helt
De andre spillerne blakket henne
Gjøre uklar, grumset
Gå til ordforklaring for "blakke"
blakkert
SUBSTANTIV
Fra lavtysk og nederlandsk
Lysestake med fotstykke formet som en skål med håndtak
Gå til ordforklaring for "blakkert"
blakk
ADJEKTIV
Norrønt blakkr; samme opprinnelse som blank
pengelens
Handle seg blakk
Jeg er blakk, kan du betale?
Blekgul eller blekt brunaktig
En blakk hest
Gå til ordforklaring for "blakk"
nynorskordboka
blakke
VERB
Av blakk
Gjere blakk, snøye for pengar
Gjere blakk
Karbondioksid blakkar kalkvatn
blakkert
SUBSTANTIV
Frå lågtysk og nederlandsk
Lysestake med fot som er forma som ei skål med handtak
blakk
ADJEKTIV
Norrønt blakkr; same opphav som blank
pengelens
Eg er heilt blakk
Bleikt gul eller brun
Ein blakk hest
Om væske: mjølkefarga, uklar