bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Redskap til å blåse luft på varmen med; belg
Dra blåsebelgen for å få nok luft til varmen
Pusten gikk som en blåsebelg
nynorskordboka
blåsebelg
SUBSTANTIV
Reiskap til å blåse luft på varmen med; belg
Ein stor blåsebelg som blæs lufta opp gjennom ein haug med glødande kol
Pusten gjekk som ein blåsebelg