wordify
bokmålsordboka
bjeff
SUBSTANTIV
Det å bjeffe
Et lite bjeff
Sinte bjeff
Gå til ordforklaring for "bjeff"
bjeffing
SUBSTANTIV
Det å bjeffe; bjeff
Høre uling og bjeffing
bjeffe
VERB
Lydord
Om hund: gjø, gneldre
Hunden knurrer og bjeffer
I overført betydning: ytre seg på en kort og bestemt måte
Sersjanten bjeffet ut en ordre
Gå til ordforklaring for "bjeffe"
nynorskordboka
bjeff
SUBSTANTIV
Det å bjeffe
Eit lite bjeff
Sinte bjeff
bjeffing
SUBSTANTIV
Det å bjeffe; bjeff
Høyre bjeffing
bjeffe
VERB
Lydord
Om hund: gøy, gneldre
Hunden knurra og bjeffa
I overført tyding: ytre seg på ein kort og avvisande måte
Bjeffe fram eit svar