bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt birkibeinn, opprinnelig ‘en som har bjørkenever om beina’
Medlem av den opprørsflokken som etter slaget på Re i 1177 tok Sverre Sigurdsson til leder; til forskjell fra bagler
Person som deltar i skirennet Birkebeinerrennet, sykkelrittet Birkebeinerrittet eller Birkebeinerløpet
Over 5000 birkebeinere stiller til start i årets renn
nynorskordboka
birkebeinar
SUBSTANTIV
Norrønt birkibeinn, opphavleg ‘person som har never kring føtene’
Medlem av opprørsflokken som etter slaget på Re 1177 tok Sverre Sigurdsson til leiar; til skilnad frå baglar
Person som er med i skirennet Birkebeinarrennet, sykkelrittet Birkebeinarrittet eller Birkebeinarløpet
Birkebeinarane kan sjå fram til fine forhold