wordify
bokmålsordboka
birkebeiner
SUBSTANTIV
Norrønt birkibeinn, opprinnelig ‘en som har bjørkenever om beina’
Medlem av den opprørsflokken som etter slaget på Re i 1177 tok Sverre Sigurdsson til leder; til forskjell fra bagler
Person som deltar i skirennet Birkebeinerrennet, sykkelrittet Birkebeinerrittet eller Birkebeinerløpet
Over 5000 birkebeinere stiller til start i årets renn
Gå til ordforklaring for "birkebeiner"
nynorskordboka
birkebeinar
SUBSTANTIV
Norrønt birkibeinn, opphavleg ‘person som har never kring føtene’
Medlem av opprørsflokken som etter slaget på Re 1177 tok Sverre Sigurdsson til leiar; til skilnad frå baglar
Person som er med i skirennet Birkebeinarrennet, sykkelrittet Birkebeinarrittet eller Birkebeinarløpet
Birkebeinarane kan sjå fram til fine forhold