bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bingr
Inngjerdet plass; stor kasse; avdelt rom
Som etterledd i ord som:
Avdelt rom i fjøs eller liten inngjerding ute der husdyr kan gå fritt
Som etterledd i ord som:
Støpt rom, grop til gjødsel
Som etterledd i ord som:
I slang, i bestemt form: senga
Noen trenger 12 timer i bingen
SUBSTANTIV
Fjøs for storfe, sau eller gris der dyra går løse i binge; til forskjell fra båsfjøs
SUBSTANTIV
Fra engelsk
Spill der deltakerne krysser av i nummererte ruter når et tall blir trukket og ropt opp, og der vinneren er den som først har fylt ut en rekke
Rope bingo
Gå på bingo
Spille bingo tre ganger i uka
Lokale der det spilles bingo
Det skal åpnes en ny bingo i Storgata
SUBSTANTIV
Lokale der det spilles bingo
nynorskordboka
binge, bing
SUBSTANTIV
Norrønt bingr
Inngjerda plass; stor kasse, avdelt rom
Som etterledd i ord som:
Avdelt rom i fjøs; lita inngjerding ute for småfe
Som etterledd i ord som:
Støypt rom, grop til gjødsel
Som etterledd i ord som:
I slang, i bunden form: senga
Han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen
bingefjøs
SUBSTANTIV
Fjøs for storfe, sau eller geit der dyra går lause i bingar; til skilnad frå båsfjøs
bingo
SUBSTANTIV
Frå engelsk
Spel der deltakarane kryssar av i nummererte ruter når eit tal blir trekt og ropt opp, og der vinnaren er han eller ho som har fylt ut ei rekkje først
Rope bingo
Spele bingo
Gå på bingo
Lokale der det blir spela bingo
Bingoen er open sju dagar i veka