wordify
bokmålsordboka
binding
SUBSTANTIV
Av binde
Det å binde
Binding av kranser
Måte trådene i vevd stoff krysser hverandre på; jamfør toskaftsbinding
I psykologi: (for) sterk tilknytning til en annen person; jamfør farsbinding og morsbinding
I kjemi: måte som atomene er bundet sammen på; jamfør dobbeltbinding
Murkonstruksjon der mursteinene blir lagt i lag etter visse regler
Noe å binde eller feste med; jamfør skibinding
Gå til ordforklaring for "binding"
bindingsverk
SUBSTANTIV
Av binding
Rammeverk av tre, særlig fylt med teglsteinsmur; jamfør verk
En bygning i bindingsverk
Gå til ordforklaring for "bindingsverk"
bindingsverkshus
SUBSTANTIV
Hus oppført i bindingsverk
Gå til ordforklaring for "bindingsverkshus"
bindingstid
SUBSTANTIV
Tid da kontrakt ikke kan oppheves
Lån med bindingstid på tre år
Et abonnement med seks måneders bindingstid
nynorskordboka
binding
SUBSTANTIV
Av binde
Det å binde
Binding av kransar
Måte trådane i vove stoff kryssar kvarandre på; jamfør toskaftsbinding
Det å binde; strikking
I psykologi: (for) sterk tilknyting til ein annan person; jamfør farsbinding og morsbinding
Det å binde eller bli bunden eller vere bunden
Union er ei sterk binding mellom to land
Kjenne ei sterk binding til heimen
I kjemi: måte som atoma er bundne saman på; jamfør dobbelbinding
Murkonstruksjon der mursteinane blir lagde i lag etter visse reglar
Grammatisk kategori som viser om eit ord står i bunden eller ubunden form
binding
SUBSTANTIV
Same opphav som binding
Noko til å binde eller feste med; jamfør skibinding
bindingsverk
SUBSTANTIV
Av binding
Rammeverk av tre, særleg fylt med teglsteinsmur; jamfør verk
Fargerike hus i bindingsverk
bindingsverkshus
SUBSTANTIV
Hus i bindingsverk