wordify
bokmålsordboka
bind
SUBSTANTIV
Av binde
Tøystykke til å binde om noe
Ha bind for øynene
Gå med armen i bind
Som etterledd i ord som:
armbind
Stykke av absorberende materiale til forbinding eller til å suge væske
Som etterledd i ord som:
sanitetsbind
Perm og rygg på bok
Som etterledd i ord som:
skinnbind
omslag på bok
Som etterledd i ord som:
varebind
Del av et bokverk
Et verk i fem bind
Som etterledd i ord som:
tilleggsbind
eksemplar av bok
Biblioteket teller over 200 000 bind
Gå til ordforklaring for "bind"
bindaling
SUBSTANTIV
Person fra Bindal på Helgeland
bindeledd
SUBSTANTIV
mellomledd, kontaktpunkt
Organisasjonen er et bindeledd mellom forskning og politikk
Gå til ordforklaring for "bindeledd"
binde-s
SUBSTANTIV
S som tjener til å binde sammen to orddeler; jamfør bindevokal
S-en i ‘mannsalder’ er en binde-s
Gå til ordforklaring for "binde-s"
nynorskordboka
bin
SUBSTANTIV
Av bine
Noko merkeleg; særsyn; vedunder
Det er eit bin kor vent her er
I utrop for overrasking
Du store bin!
bind
SUBSTANTIV
Av binde
Tøystykke til å binde rundt noko
Gå med bind for auga
Gå med armen i bind
Vaktene har grøne bind kring armen
Som etterledd i ord som:
armbind
Stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
Som etterledd i ord som:
sanitetsbind
Perm og rygg på bok
Som etterledd i ord som:
skinnbind
omslag på bok
Som etterledd i ord som:
varebind, varbind
Del av bokverk; band
Eit bokverk på fleire bind
Som etterledd i ord som:
tilleggsbind
eksemplar av bok
Ei boksamling på fleire tusen bind
bindar
SUBSTANTIV
Person eller maskin som binde noko saman
Som etterledd i ord som:
bokbindar, sjølvbindar
Konstruksjonsdel som tener til å halde noko i hop, til dømes i ein mur
bindelekk
SUBSTANTIV
bindeledd; jamfør lekk