bevæpne | Wordify

bokmålsordboka

VERB

Fra tysk; av væpne

Utstyre med våpen; væpne

Bevæpne seg med revolver

Overfallsmannen var bevæpnet

Tungt bevæpnede styrker

nynorskordboka

væpning

SUBSTANTIV

Det å væpne; rusting

væpnar

SUBSTANTIV

Frå lågtysk; av væpne

I eldre tid: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for ein riddar; riddarsvein

væpningsgrein

SUBSTANTIV

våpengrein

væpnemann

SUBSTANTIV

væpnar