wordify
bokmålsordboka
betinget dom
Eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse; dom med fullbyrdingsutsettelse; Se: betinge, dom, betinget
nynorskordboka
vilkårsdom
SUBSTANTIV
Straff som må sonast berre dersom den dømde gjer nye brotsverk i prøvetida