wordify
bokmålsordboka
betenke
VERB
Av tysk bedenken
overveie, gjennomtenke
Du må betenke konsekvensene før du handler
La oss betenke dette
Betenke seg
Tenke seg om
Angre, være skeptisk til
Svare uten å betenke seg
Det er lite å betenke seg på
Betenke seg på å gjøre noe lignende
Gå til ordforklaring for "betenke"
betenkelighet
SUBSTANTIV
Mest i flertall: grunn til å være betenkt; skrupler, tvil
Ha, få betenkeligheter med noe
Gå til ordforklaring for "betenkelighet"
betenkelig
ADJEKTIV
Som gir en grunn til å betenke seg; foruroligende, farlig, risikabel
Jeg kan ikke se noe betenkelig ved det
En betenkelig utvikling
Brukt som adverb:
Det minner betenkelig om muselort
Hun kom betenkelig nær stupet
Gå til ordforklaring for "betenkelig"
betenke seg
Tenke seg om; angre, være skeptisk til
Svare uten å betenke seg
Det er lite å betenke seg på
Betenke seg på å gjøre noe lignende
Se: betenke
nynorskordboka
vurdere
VERB
Omlaging av eldre dansk vurde (eigenleg same opphav som II vørde) etter lågtysk werderen ‘fastsetje verdien av noko’
Dømme om, gje ei (kritisk) fråsegn om, verdsetje
Vurdere ei sak på fritt grunnlag
Vurdere behovet i framtida
Bli vurdert i høve til dei andre
Tenkje på (å gjere noko, ta til med noko eller liknande)
Nye sysselsetjingstiltak må vurderast
Vurdere stillinga si (tenkje alvorleg på å gå av)