bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Person som har som yrke å beregne, for eksempel forsikringspremier, lønninger
SUBSTANTIV
En forsiktig, løselig beregning
Ta feil i sine beregninger
Etter mine beregninger skal vi være framme om tre timer
Ta med i beregningen (regne med, huske)
Gjøre noe med kald beregning
Det var gjort med beregning
SUBSTANTIV
grunnlag for utregning av skatter, ytelser eller lignende
SUBSTANTIV
måte noe blir beregne
nynorskordboka
berekne
VERB
Frå tysk
Rekne ut, kalkulere
Berekne styrken av ein bjelke
Berekne masketalet til ein genser
Berekne noko for høgt
Berekne noko for lågt
Berekna marknadspris
Prosjektet er berekna til 8 mill. kr
Tenkje seg, vente; rekne med
Berekne følgjene av noko
Berekne verknadene av noko
Det gjekk som berekna
Lage for
Boka er berekna på barn (er skriven for, tenkt for)
Området er berekna for fotgjengarar
I faste uttale
Berekne seg
Rekne seg
Berekne seg avanse
berekne seg
Rekne seg
Berekne seg avanse
Sjå: berekne