wordify
bokmålsordboka
benk
SUBSTANTIV
Norrønt bekkr
Langt, smalt møbel til å sitte (eller ligge) på
Sitte på en benk i hagen
Som etterledd i ord som:
innbytterbenk, kirkebenk, sengebenk
Sitteplass i samlingsrom; stolrad
Sitte på første benk i teateret
Tale for tomme benker
I idrett: utvisningsbenk
Få to minutter på benken
Avlangt underlag for forskjellig arbeid
Som etterledd i ord som:
dreiebenk, høvelbenk, kjøkkenbenk
Næringsrik jordseng i karm dekket med glass eller plast; vekstbenk
Stilling i bryting
Gå til ordforklaring for "benk"
beinklær, benklær
SUBSTANTIV
Av bein
bukse
Ha på seg mørke beinklær
beinkrok, benkrok
SUBSTANTIV
Fot som stikkes ut foran noen slik at han eller hun snubler
Spenne beinkrok på motstanderen
Bli utvist fra kampen for å ha satt beinkrok på en annen spiller
Spark og beinkrok, dytt og skalling
Beinkroken førte til hjernerystelse og et brukket ribbein
I overført betydning: noe som ødelegger for andre
Spenne beinkrok på politiske motstandere
De satte beinkrok for virksomheten
Byråkratiske beinkroker
benkboremaskin, benkebormaskin
SUBSTANTIV
Boremaskin som kan settes på arbeidsbenken
Gå til ordforklaring for "benkboremaskin"
nynorskordboka
benkje, benke
VERB
Setje på benk; sesse
Benkje gjestene rundt bordet
Benkje seg i høgsetet