wordify
bokmålsordboka
beine, bene
VERB
Av bein
Bruke beina; løpe
De beinet opp bakken
Sparke kraftig, men planløst
Hun fikk beinet ballen unna
benediktinerlikør
SUBSTANTIV
Fransk likør av urter, opprinnelig laget av benediktinermunkene i Fécamp i Normandie
Gå til ordforklaring for "benediktinerlikør"
benediksjon
SUBSTANTIV
Av latin benedicere ‘velsigne’
Om romersk-katolske forhold: høytidelig (bønn om) velsignelse
Gå til ordforklaring for "benediksjon"
benediktiner
SUBSTANTIV
Medlem av benediktinerorden
benediktinerlikør
Gå til ordforklaring for "benediktiner"
nynorskordboka
bene, benelde
SUBSTANTIV
Av norrønt berendi femininum eller nøytrum ‘skapning som kan bere’
Særleg på kyr: ytre fødselsdelar på hodyr
benediksjon
SUBSTANTIV
Av latin benedicere ‘velsigne’
Om romersk-katolske forhold: høgtidsam (bøn om) velsigning
benediktinar
SUBSTANTIV
Medlem av benediktinarordenen
benediktinarlikør