bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Person som arbeider med å behandle mennesker med sykdom eller andre problemer
Leger, tannleger og andre behandlere
Oppsøke alternative behandlere
VERB
Fra ty. , opprinnelig ‘håndtere’
Benytte en bestemt framgangsmåte for å helbrede noen eller redusere et helseproblem
Behandle en pasient
Diagnostisere og behandle kreft
Sette seg inn i en sak og komme fram til en avgjørelse
Behandle et emne
Behandle en søknad
Høyesterett har behandlet saken
Fare fram mot
Behandle andre dårlig
Behandle kundene høflig
Tenk å behandle folk slik!
Bordet er behandlet med matt lakk
Kunne behandle en pc
nynorskordboka
behandlar
SUBSTANTIV
Person som arbeider med å behandle menneske med sjukdom eller andre problem
Alternative behandlarar
behandle
VERB
Frå tysk , opphavleg ‘handtere’
Nytte ein viss framgangsmåte for å lækje nokon eller minke eit helseproblem
Behandle ein pasient
Behandle leddgikt
Setje seg inn i ei sak og kome fram til ei avgjerd; handsame
Behandle saka i styret
Fare fram mot; fare åt med
Behandle kundane høfleg
Behandle treverket med eit soppdrepande middel
Bruke, betene
Behandle ei motorsag