bokmålsordboka
VERB
Fra tysk
Gjøre noe som blir til gunst for noen; vise ekstra velvilje; favorisere; jamfør gunstig
Sjefen begunstiger henne
Brukt som substantiv
Han hører ikke til de begunstigede i samfunnet
nynorskordboka
favorisere
VERB
Frå fransk; av favoritt
Gje føremoner til; vere ekstra velvillig mot; unne framom andre
Favorisere sine eigne