bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Jamfør begavet
Medfødt anlegg; talent
Ha en begavelse for språk
Person med spesielt talent for noe
En musikalsk begavelse
Han var en lysende politisk begavelse
nynorskordboka
begavelse
SUBSTANTIV
Frå bokmål
Medfødd anlegg; talent
Ein person med intellektuell begavelse
Person med særskilt talent for noko
Han var ein spesiell begavelse