wordify
bokmålsordboka
bedrøvet, bedrøva
ADJEKTIV
Fra lavtysk; av bedrøve
sorgtung; trist
Et bedrøvet blikk
Se bedrøvet ut
Være bedrøvet over noe
bedrøve
VERB
Fra lavtysk ‘gjøre grumset, formørke’
Gjøre sorgfull, bedrøvet skuffe
Det bedrøver meg å måtte si dette
Bedrøve foreldrene sine
Gå til ordforklaring for "bedrøve"
nynorskordboka
bedrøva
ADJEKTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk
sturen, sorgfull, nedstemd
Ei bedrøva ungjente
Eit bedrøva tonefall