bedrøve | Wordify

bokmålsordboka

VERB

Fra lavtysk ‘gjøre grumset, formørke’

Gjøre sorgfull, bedrøvet; skuffe

Det bedrøver meg å måtte si dette

Bedrøve foreldrene sine

SUBSTANTIV

Det å være bedrøvet

Reagere med bedrøvelse

Gi uttrykk for sorg og bedrøvelse

ADJEKTIV

Av bedrøve

sørgelig, trist, ynkelig

En bedrøvelig historie

Et bedrøvelig vær

Gjøre en bedrøvelig figur

Ridder av den bedrøvelige skikkelse

(opprinnelig brukt om romanfiguren Don Quijote) ynkelig, latterlig person

bedrøvet, bedrøva

ADJEKTIV

Fra lavtysk; av bedrøve

sorgtung; trist

Et bedrøvet blikk

Se bedrøvet ut

Være bedrøvet over noe

nynorskordboka

bedrøveleg

ADJEKTIV

Jamfør bedrøva

syrgjeleg, sørgeleg, sørgjeleg

Eit bedrøveleg syn