bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk ‘gjøre grumset, formørke’
Gjøre sorgfull, bedrøvet; skuffe
Det bedrøver meg å måtte si dette
Bedrøve foreldrene sine
SUBSTANTIV
Det å være bedrøvet
Reagere med bedrøvelse
Gi uttrykk for sorg og bedrøvelse
ADJEKTIV
Av bedrøve
En bedrøvelig historie
Et bedrøvelig vær
Gjøre en bedrøvelig figur
Ridder av den bedrøvelige skikkelse
(opprinnelig brukt om romanfiguren Don Quijote) ynkelig, latterlig person
bedrøvet, bedrøva
ADJEKTIV
Fra lavtysk; av bedrøve
sorgtung; trist
Et bedrøvet blikk
Se bedrøvet ut
Være bedrøvet over noe
nynorskordboka
bedrøveleg
ADJEKTIV
Jamfør bedrøva
Eit bedrøveleg syn