wordify
bokmålsordboka
barnehage
SUBSTANTIV
Etter tysk Kindergarten
Pedagogisk tilbud på dagtid for barn under skolepliktig alder
Gå til ordforklaring for "barnehage"
barnehagelærer
SUBSTANTIV
Person med pedagogisk utdanning som arbeider i barnehage
Gå til ordforklaring for "barnehagelærer"
barnehageplass
SUBSTANTIV
plass for barn i barnehage
Ha lovfestet rett til barnehageplass
barnehagedekning
SUBSTANTIV
Det å ha (et visst antall) barnehageplasser på et sted
Få bedre barnehagedekning
Det er full barnehagedekning i kommunen
nynorskordboka
barnehage
SUBSTANTIV
Etter tysk Kindergarten
Pedagogisk tilbod på dagtid for barn under skulepliktig alder
barnehagelærar
SUBSTANTIV
Person med pedagogisk utdanning som arbeider i barnehage
barnehageplass
SUBSTANTIV
plass for barn i barnehage
Mangel på barnehageplassar
barnehagedekning, barnehagedekking
SUBSTANTIV
Det å ha (eit visst tal) barnehageplassar på ein stad
Ha ei barnehagedekning på 90 %
Det er full barnehagedekning i kommunen