barberer | Wordify

bokmålsordboka

barber, barberer

SUBSTANTIV

Gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’

Person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem; jamfør frisør

VERB

Rake, ta skjegget

Barbere seg

Barbere hodet glatt

I overført betydning: skjære bort (unødvendige deler)

En tredjedel av selskapets verdier er barbert bort

Budsjettet ble barbert med rundt fem millioner kroner

nynorskordboka

barbere

VERB

Av barber

Fjerne, ta bort skjegg eller hår med kniv, barberhøvel og liknande; rake

Barbere seg

Barbere håret av seg

I overført tyding: ta bort mindre viktige delar frå; pusse av

Budsjettframlegget vart barbert av finansministeren