wordify
bokmålsordboka
barber, barberer
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’
Person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem; jamfør frisør
Gå til ordforklaring for "barber"
barberblad
SUBSTANTIV
Tynt, skarpt stålblad som er kniv i barberhøvelen
Gå til ordforklaring for "barberblad"
barberhøvel
SUBSTANTIV
Lite redskap med et stålblad til å barbere seg med
Gå til ordforklaring for "barberhøvel"
nynorskordboka
barber, barberar
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin barba ‘skjegg’
Person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dei; jamfør frisør
barberblad
SUBSTANTIV
Tynt, kvast, tviegga stålblad som er kniv i barberhøvelen
barberhøvel
SUBSTANTIV
Liten reiskap med eit kvast stålblad til å barbere seg med