bannerfører | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Person som bærer en fane; bannerbærer

I overført betydning: forkjemper

Gjøre seg til bannerfører for de svake

nynorskordboka

bannerførar

SUBSTANTIV

Person som ber ei fane; bannerberar

I overført tyding: forkjempar

Politikaren er blitt ein bannerførar for opposisjonen