bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av fransk banquet, eller italiensk banchetto ‘liten benk’
Fornemt, især offisielt, festmåltid
Holde en herskapelig bankett
Delta på banketten etter prisutdelingen
SUBSTANTIV
Av fransk banquette ‘avsats, forhøyning’; samme opprinnelse som bankett
Parti av veibane som ligger utenfor kjørebanen, beregnet til gåbane, nødparkering og brøytet snø; (vei)skulder
Vaske veibanen og bankettene rundt for å holde veistøvet i sjakk
nynorskordboka
bankett
SUBSTANTIV
Av fransk banquet, eller italiensk banchetto ‘liten benk’
Fornemt, særleg eit offisielt, festmåltid; gilde
Halde ein bankett for å feire
Vere med på banketten
bankett
SUBSTANTIV
Av fransk banquette ‘gangveg, fortau’; same opphav som bankett
Parti av vegbana som ligg utanfor køyrebana, til bruk som gangveg, naudparkering og brøytt snø; vegskulder
Etablere ein bankett som naudfortau i tunnelen