wordify
bokmålsordboka
bandoneon
SUBSTANTIV
Av tysk bandonion, etter navnet til oppfinneren, H. Band, 1821–1860
trekkspill som er mest kjent som instrument for søramerikansk musikk
Mange sier at tangoen oppsto da bandoneonet kom til Argentina
bandoneonist
SUBSTANTIV
Person som spiller bandoneon
nynorskordboka
bandoneon
SUBSTANTIV
Av tysk bandonion, etter namnet til oppfinnaren H. Band, 1821–1860
trekkspel som er mest kjent som instrument for søramerikansk musikk som tango
Spele argentinsk tango på bandoneon
bandoneonist
SUBSTANTIV
Person som spelar bandoneon