wordify
bokmålsordboka
ballist
SUBSTANTIV
Av latin ballista, av gresk ballein ‘kaste’
Gresk-romersk kastemaskin; katapult
Gå til ordforklaring for "ballist"
ballistikk
SUBSTANTIV
Av ballist
Lære om bevegelsen til et prosjektil
Eksperter på ballistikk undersøker kulehullene i veggen
Gå til ordforklaring for "ballistikk"
ballistisk
ADJEKTIV
Som gjelder ballistikk
Ballistisk bane
bane til et utskutt objekt i lufta som bare er påvirket av gravitasjon og luftmotstand
En høy ballistisk bane
Ballistisk missil
våpen som følger en ballistisk bane etter utskytning, og som ikke kan styres under flukten
Ballistisk pendel
Apparat til å måle et prosjektils begynnelseshastighet med
Gå til ordforklaring for "ballistisk"
ballistisk missil
våpen som følger en ballistisk bane etter utskytning, og som ikke kan styres under flukten; Se: ballistisk
nynorskordboka
ballist
SUBSTANTIV
Av latin ballista, av gresk ballein ‘kaste’
Gresk-romersk kastemaskin; katapult
ballistikk
SUBSTANTIV
Av ballist
Lære om rørsla til eit prosjektil
Ekspertar på ballistikk undersøkjer kulehola i veggen
ballistisk
ADJEKTIV
Som gjeld ballistikk
Ballistisk bane
bane som ein lekam lagar, og som berre er påverka av gravitasjon og luftmotstand
Ei høg ballistisk bane
Ballistisk missil
våpen som følgjer ei ballistisk bane etter utskyting, og som ikkje kan styrast under flukta
Ballistisk pendel
Apparat til å måle farten på eit prosjektil med når det startar
ballistisk bane
bane som ein lekam lagar, og som berre er påverka av gravitasjon og luftmotstand
Ei høg ballistisk bane
Sjå: ballistisk