wordify
bokmålsordboka
backhand
SUBSTANTIV
Fra engelsk
I idrett: slag, skudd eller kast (med racket eller kølle) utført med håndbaken i samme retning som en sikter; bakhåndsslag; motsatt forehand
Spilleren var kjent for sin knallharde og presise backhand
Gå til ordforklaring for "backhand"
backhandsslag
SUBSTANTIV
bakhåndsslag
nynorskordboka
backhand
SUBSTANTIV
Frå engelsk
I idrett: slag, skot eller kast (med racket skott kølle) der handbaken er vend same retning som ein siktar; bakhandsslag; motsett forehand
Spelaren var kjend for den knallharde backhanden sin
backhandsslag
SUBSTANTIV
bakhandsslag