bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bytta
Mindre, rundt kar med hank til å bære eller ha væske i
Hente vann i en bøtte
Som etterledd i ord som:
Mengde som en bøtte rommer
Karet tar 15 bøtter vann
I framstilling av håndlaget papir: kar til å ha papirmassen i
Brukt som sisteledd i nedsettende betegnelse på folk
Bånn i bøtta
Absolutt bunnivå
Så dårlig som det kan bli
I bøtter og spann
I store mengder
For eksempel:
bøtte
VERB
Det bøttet ned
Drikke grådig; belje
Bøtte i seg øl
SUBSTANTIV
Rengjøringspersonale
Særlig i bestemt form: alle som hører med
Ministeren har med seg hele bøtteballetten av politiske rådgivere og statssekretærer
SUBSTANTIV
Kott der det står bøtter og annet utstyr til (gulv)vask
nynorskordboka
bytte, bøtte
SUBSTANTIV
Norrønt bytta
Ope kjerald med hank, brukt til å bere eller ha noko i
Ei bytte av plast
Tappe vatn i bytta
I bytter og spann
I store mengder
Botn i bytta
Absolutt botnnivå
Som etterledd i ord som:
Mengd som ei bytte rommar
Ei bytte vatn
I framstilling av handlaga papir: kjerald til å ha papirmassen i
Brukt som sisteledd i nedsetjande nemning på folk
bytteknott, bøtteknott
SUBSTANTIV
Knott på loket av ei bytte
Liten, småvaksen gut eller mann
Berre ein bytteknott
byttekott, bøttekott
SUBSTANTIV
Kott til å ha bytter og anna utstyr til (golv)vask i
byttepapir, bøttepapir
SUBSTANTIV
Frå tysk
Handlaga papir av særleg fin kvalitet; jamfør bytte