bokmålsordboka
ADJEKTIV
Som prøver å avverge, hindre noe
En avvergende håndbevegelse
VERB
hindre noe farlig eller truende i å inntreffe
Avverge et angrep
Katastrofen kunne vært avverget
nynorskordboka
hindre
VERB
Norrønt hindra
Vere i vegen for; stengje; stogge
Eit høgt piggtrådgjerde hindra dei i å kome vidare
Høge bustadblokker hindrar utsikta
Hefte, seinke
Dårleg vêr hindra arbeidet
Hindre trafikken
Hindre krig
Ho greidde ikkje å hindre henne frå å gjere det
Han greidde å hindre at skipet gjekk på grunn