bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra tysk; beslektet med stikke ‘fjerne seg fra’
Lite avvik til siden; tur der en fjerner seg fra den opprinnelige ruten; svipptur
Gjøre flere avstikkere underveis
nynorskordboka
avstikkar
SUBSTANTIV
Frå tysk; samanheng med stikke ‘fjerne seg frå’
Lite avvik til sida; tur der ein fjernar seg frå den opphavlege ruta; svipptur
Gjere fleire avstikkarar utanom reiseruta