bokmålsordboka
øyevitne, øyenvitne
SUBSTANTIV
Av øye-
Person som har iakttatt en hendelse; jamfør vitne
Politiet søker øyevitner til trafikkulykken
nynorskordboka
augevitne, augnevitne
SUBSTANTIV
Person som med eigne auge har sett ei hending; jamfør vitne
Vere augnevitne til eit ran