wordify
bokmålsordboka
øyeblikk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; jamfør øye og blikk
Svært kort stund
Det varte bare et øyeblikk
Vent et øyeblikk!
Bestemt tidspunkt; stund
Nyte øyeblikket
Et historisk øyeblikk
For øyeblikket
På det nåværende tidspunktet
Nå
For øyeblikket ser alt bra ut
Hvert øyeblikk
Når som helst
I neste øyeblikk
Like etter
Han nektet først for så i neste øyeblikk å innrømme feilen
I samme øyeblikk
Samtidig
I siste øyeblikk
I siste liten
I øyeblikket
Akkurat nå
I øyeblikket er det ingen krise i industrien
På et øyeblikk
I løpet av svært kort tid
Hodepinen var over på et øyeblikk
På øyeblikket
Med én gang
De ble sendt ut av landet på øyeblikket
øyeblikksbilde
SUBSTANTIV
Tilfeldig tatt fotografi av en naturlig situasjon
Sende impulsive øyeblikksbilder på snapchat
Framstilling som viser et avgrenset og kortvarig utsnitt av en utvikling eller et hendelsesforløp
En novelle med slående øyeblikksbilder
øyeblikkelig
ADJEKTIV
plutselig, momentan, umiddelbar
Yte øyeblikkelig hjelp
Be om øyeblikkelig stans i bombingen
Fratre stillingen med øyeblikkelig virkning
Som adverb: med en gang
Straks
Kom hit øyeblikkelig!
nynorskordboka
augeblikk, augneblikk
SUBSTANTIV
augeblink