wordify
bokmålsordboka
assimilasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; jamfør assimilere
Tilpasning eller omdannelse til noe allerede eksisterende; motsatt dissimilasjon
Politisk framdrevet eller selvdreven prosess der en minoritetsgruppe blir mer lik en majoritet
Assimilasjon og fornorskning av samene
Som faguttrykk i blant annet språkvitenskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
Assimilasjonen av karbondioksid
Gå til ordforklaring for "assimilasjon"
assimilasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til assimilasjon
Gå til ordforklaring for "assimilasjonsevne"
assimilasjonsorgan
SUBSTANTIV
organ hos planter hvor den viktigste delen av fotosyntesen foregår
Bladene på trærne er assimilasjonsorganer
Gå til ordforklaring for "assimilasjonsorgan"
assimilasjonspolitikk
SUBSTANTIV
Av assimilasjon
Politikk som blir ført med sikte på å gjøre en minoritetsgruppe likere majoritetsbefolkningen
nynorskordboka
assimilasjon
SUBSTANTIV
Frå latin; jamfør assimilere
Tilpassing eller omdanning til noko som allereie eksisterer; motsett dissimilasjon
Politisk driven eller sjølvdriven prosess der ei minoritetsgruppe blir meir lik ein majoritet
Assimilasjon og fornorskning av samane
Som faguttrykk i mellom anna språkvitskap, geologi, fysiologi, psykologi og botanikk: det å assimilere
Assimilasjonen av karbondioksid
assimilasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til assimilasjon
assimilasjonsorgan
SUBSTANTIV
organ hjå plantar der den viktigaste delen av fotosyntesen går føre seg
Blada på trea er assimilasjonsorgan
assimilasjonspolitikk
SUBSTANTIV
Av assimilasjon
Politikk som blir ført med mål om å gjere ei minoritetsgruppe likare majoritetsbefolkninga