wordify
bokmålsordboka
aske
SUBSTANTIV
Norrønt aska
Pulveraktig stoff som blir igjen etter forbrenning
Ta asken ut av ovnen
Brenne til aske
Legge i aske
Brenne ned
Reise seg av asken
Bli gjenoppbygd, gjenoppstå
Fra asken til ilden
Fra en ubehagelig situasjon til en enda verre
Kle seg i sekk og aske
(opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
Fint steinpulver som slynges ut ved vulkanutbrudd
Vulkansk aske
Gå til ordforklaring for "aske"
askebeger
SUBSTANTIV
Skål eller lignende til å ha sigarettaske i
Gå til ordforklaring for "askebeger"
askeonsdag
SUBSTANTIV
Etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø aske på hodet denne dagen
Onsdag etter fastelavn, første dag i den store fasten
Gå til ordforklaring for "askeonsdag"
askeladd
SUBSTANTIV
Jamfør ladd
Som særnavn: skikkelse i folkeeventyrene som er den yngste og minst tiltrodde av tre brødre, men som seirer når det gjelder
Askeladden vant prinsessen og halve kongeriket
I overført betydning: person som gjør rask karriere
En askeladd i norsk næringsliv
I overført betydning: person eller lag med vanskelig utgangspunkt som gjør uventet suksess
2. divisjonslaget er cupens store askeladd
Gå til ordforklaring for "askeladd"
nynorskordboka
askeavkok
SUBSTANTIV
Avkok av ask, brukt i folkemedisin
askenas
SUBSTANTIV
Frå hebraisk
Jøde i Mellom- og Aust-Europa; til skilnad frå sefard
askepott
SUBSTANTIV
Etter namnet på eventyrfiguren Askepott, jamfør tysk Aschenputtel
I overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som eventyrfiguren Askepott
Kjenne seg som ein askepott
askerbøring
SUBSTANTIV
Jamfør -børing
Person frå Asker