bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk aria ‘luft, utseende, arie’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med air
Sangstykke for solostemme med tonefølge fra orkester, særlig i opera
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra sanskrit arya ‘høybåren’
Om historiske forhold: person i India eller Iran som talte et indoeuropeisk språk
I nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav
SUBSTANTIV
Av italiensk diminutiv av arie
Liten arie
nynorskordboka
arie
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk aria ‘luft, utsjånad, arie’, frå gresk aer ‘luft’; samanheng med air
Songstykke for solorøyst med tonefølgje frå orkester, særleg i opera
arietta
SUBSTANTIV
Av italiensk diminutiv av arie
Liten arie