appropriere | Wordify

bokmålsordboka

VERB

Av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’

tilegne seg, gjøre noe til sitt eget; særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk

Maleriet ble appropriert av en annen kunstner

nynorskordboka

appropriere

VERB

Av lat. ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

eigne til seg, gjere til sitt eige; særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre

Måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar