wordify
bokmålsordboka
antenne
SUBSTANTIV
Fra latin ‘rå (på skip)'
Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med
Stille antennen på radioen
følehorn
I overført betydning, mest i flertall: evne til å oppfatte og tolke situasjoner
Ha gode antenner for nye trender
Ha antennene ute
Være observant
Verneombudene må ha antennene ute
Sosiale antenner
Følsomhet for hva andre mennesker føler og tenker
Ha sosiale antenner
En nerd uten sosiale antenner
Gå til ordforklaring for "antenne"
antennelse
SUBSTANTIV
Av antenne
Det å ta fyr
Gå til ordforklaring for "antennelse"
antennelsestemperatur
SUBSTANTIV
Av antennelse
temperatur som et stoff blir antent ved
Gå til ordforklaring for "antennelsestemperatur"
antenne
VERB
Fra tysk
Sette fyr på
Antenne en lunte
Bygningene ble antent
Gå til ordforklaring for "antenne"
nynorskordboka
anten, enten
KONJUNKSJON
Norrønt annat tveggja ‘det eine av to’
anten-eller, enten-eller
SUBSTANTIV
Av anten __ eller __
Det eine eller det andre
Dei beste løysingane ligg ikkje i eit anten-eller
antenne
SUBSTANTIV
Frå latin ‘rå (på skip)’ av
leiar eller system av leiarar som ein bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølgjer med
Som etterledd i ord som:
fjernsynsantenne, parabolantenne, radioantenne
følehorn
I overført tyding: evne til å oppfatte
Ha gode antenner
Ha antennene ute
Vere observant
Vi hadde antennene ute og greip moglegheitene
Sosiale antenner
Evne til å merke kva andre mennesker tenkjer og føler
Ha sosiale antenner
Ein nerd utan sosiale antenner
anten - eller
Underordnande konjunksjon, i vedgåingssetningar; (òg:) i avhengige spørjesetningar; (val mellom) eitt av to
Anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
Ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
Sjå: anten