bokmålsordboka
SUBSTANTIV
VERB
Fra tysk , opphavliig ‘søke, anmode en om noe’
nynorskordboka
søkar, søkjar
SUBSTANTIV
Person som søkjer
Det var fem søkjarar til stillinga
(del av eit) instrument som ein bruker til å søkje med
Metallsøkjar
Søkjaren på eit fotografiapparat, radioapparat