wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
ansøke
VERB
Se bøying
Fra tysk , opphavliig ‘søke, anmode en om noe’
søke
Gå til ordforklaring for "ansøke"
ansøker
SUBSTANTIV
Se bøying
søker
Gå til ordforklaring for "ansøker"
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
søkar
,
søkjar
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Person som søkjer
Det var fem søkjarar til stillinga
(del av eit) instrument som ein bruker til å søkje med
Metallsøkjar
Søkjaren på eit fotografiapparat, radioapparat
søke
,
søkje
VERB
Sjå bøying
Norrønt sǿkja
Prøve å få, finne; trå etter
Søke råd, trøyst hos nokon
Søke lykka
Søke Gud
Leite etter
Hjelpemannskap har søkt i heile natt
I presens partisipp:
Ei søkjande sjel
Gå, gje seg i veg til; ta leia til
Laksen søker opp i elvane for å gyte
Søke kyrkje
Søke livd
Båtane søkte hamn i uvêret
Fisken søker mot straumen
Vende seg til
Søke dokter
Skriftleg oppmode om å få
Søke (på) ei stilling
Søke (om) stipend
Etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att
Firmaet søker etter øvde fagarbeidarar (averterer etter)
Søke om løyve, om utsetjing
søke
,
søkje
VERB
Sjå bøying
Eigenleg same opphav som
søke
Gøy vedhaldande
Hunden søker
Lukk