bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin ‘årlig’, av annus ‘år’
Skrift fra eldre tider med opptegnelser av samtidige hendinger fra år til år
Munkene i middelalderen skrev annaler
Annalene fra universitetet
SUBSTANTIV
Forfatter av en annal; annalskriver
SUBSTANTIV
Fra latin; jamfør annektere
Vi bodde i hotellets anneks
kirkesogn som ikke er hovedsogn i et prestegjeld
annalskriver
SUBSTANTIV
Person som skriver annal; annalist
nynorskordboka
ann
ADJEKTIV
Norrønt annr; truleg samanheng med onn
Ha det ant om
Ha det ant med med noko
andredag, annandag
SUBSTANTIV
Av andre
Dag nummer to (2) i ei høgtid
Andredag jul eller påske
andredagsskeid, annandagsskeid
SUBSTANTIV
I eldre tid: riding eller køyring frå gard til gard andre juledag
andremaskinist, annanmaskinist
SUBSTANTIV
Person med rang under førstemaskinist som jobbar i maskinrommet om bord på skip
Andremaskinist i utanriksfart