bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Substantivering av amen
(dyptfølt) bifall
Gi et amen til forslaget
Det å si amen
Høre et stille amen etter bønnen
Sikkert som amen i kirka
Helt sikkert, helt sant
Det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
Si ja og amen
Være enig i, gå med på noe
amen
INTERJEKSJON
Fra hebraisk ‘fast, visst’
Avslutningsord etter bønn, preken: sannelig!; la det skje!
Amen i Jesu navn
I overført betydning: brukt for å uttrykke enighet eller bifall
– Amen! utbrøt faren til datterens forslag
I overført betydning: brukt for å markere (høytidelig) avslutning på noe
Det var alt jeg hadde å si. Amen
SUBSTANTIV
Av gr. a-, men ‘måned’ og rhein ‘flyte’
Uteblitt menstruasjon; jf dysmenore
nynorskordboka
amen
SUBSTANTIV
Substantivering av amen
(heilhjarta) tilslutning
Gje eit amen til forslaget
Det å seie amen
Høyre eit stilt amen etter bøna
Sikkert som amen i kyrkja
Heilt sikkert, heilt sant
Dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
Seie ja og amen
Gå med på noko (utan atterhald)
amen
INTERJEKSJON
Frå hebraisk ‘fast, visst’
Avslutningsord etter bøn, preike; la det hende! sanneleg!
Amen i Jesu namn
I overført tyding: brukt for å uttrykkje semje eller tilslutning
– Amen! utbraut ho, – det var klokt sagt
I overført tyding: brukt for å markere (høgtideleg) avslutning på noko
Det var alt eg hadde på hjartet. Amen
amenore, amenoré
SUBSTANTIV
Av gresk a-, men ‘månad’ og rhein ‘flyte’
Bortfall av menstruasjon; jamfør dysmenore