wordify
bokmålsordboka
alter
SUBSTANTIV
Norrønt altari, altara, av latin altare
I den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
Presten stod for alteret
Stå for alteret
Gifte seg i kirken
Gå til alters
Gå til nattverd
bord for ofring, offersted, tilbedelsessted
Bygge, reise et alter
I overført betydning:
Idealene ble ofret på frigjøringens alter
Som etterledd i ord som:
husalter, høyalter, høgalter
Gå til ordforklaring for "alter"
nynorskordboka
altre
SUBSTANTIV
Tre med mykje al; malmtre