bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt almenning(r)
Skog, beite eller fjellvidder som stat, kommune eller private eier, men der de enkelte gårdene har bruksrett
Beite i allmenningen må være avtalt
Også som etterledd i:
Bred gate, plass i en by (til vern mot at brann sprer seg)
SUBSTANTIV
rett til å utnytte allmenning som er knyttet til gårdsbruk eller jordeiendom
allmenningsskog, allmenningsskau
SUBSTANTIV
Skog i allmenning
nynorskordboka
allmenning, ålmenning
SUBSTANTIV
Norrønt almenning(r)
Skog, beite eller fjellvidder som stat, kommune eller private eig, men der dei einskilde gardane har bruksrett
Hogst, slått, beite i allmenningen må vere avtala
òg i sms som:
Brei gate, plass i ein by
allmenningsrett, ålmenningsrett
SUBSTANTIV
rett til å nytte allmenning som er knytt til gardsbruk ålmenning jordeigedom
allmenningsskog, ålmenningsskog
SUBSTANTIV
Skog i allmenning