wordify
bokmålsordboka
alder
SUBSTANTIV
Norrønt aldr; beslektet med ale
Tid som noe har vært til i
Oppnå høy alder
Dø i ung alder
Være stor etter, for alderen
Spørre etter alderen
Levealder
Viss del av levetiden, livsstadium
I 12-årsalderen
Hun er over den alderen
En på min egen alder
Da jeg var på din alder
Være i fruktbar alder
Fysisk og mental alder
Folk i alle aldrer
En mann i sin beste alder
Lang levetid, alderdom
Begynne å merke alderen
Det går over med alderen
Bære alderen godt
50 år er ingen alder
Særlig i sammensetninger: tidsalder, tidsrom
Atomalder, bilalder, dataalder, gullalder, middelalder, oljealder, steinalder
Gå til ordforklaring for "alder"
alderdom
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Høy alder; den tiden da en er gammel
Få en god alderdom
I alderdommen
Gå til ordforklaring for "alderdom"
alderdomssykdom, alderdomssjukdom
SUBSTANTIV
nynorskordboka
alder
SUBSTANTIV
Norrønt aldr; samanheng med ale
Tid som noko(n) har vore til i
Spørje etter alderen
Vere stor etter, for alderen
Døy i ung alder
Oppnå høg alder
Viss del av levetida; livsstadium
I sin beste alder
Folk i alle aldrar
Ungdom i 15–16-årsalderen
Fysisk og mental alder
Den farlege alderen
Alder med stor handlefridom og lite røynsle
Ungdomsåra
Høg alder, alderdom
Dra på alderen
Bere alderen godt
Ta til å merke alderen
Med alderen
Særleg i samansetningar: tidbolk, tidsalder
alderdom
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; av alder og -dom
Tid da ein er gammal; høg alder
Det som i ungdom er lært, vert i alderdomen kjært
alderdomssløsinn, alderdomssløvsinn
SUBSTANTIV
senilitet
alderdomssjukdom
SUBSTANTIV