wordify
bokmålsordboka
absurd
ADJEKTIV
Fra latin ‘uharmonisk, urimelig’
meningsløs, meiningslaus; jamfør ad absurdum og in absurdum
En absurd påstand
Brukt som adverb
Det høres absurd ut
Brukt som substantiv
Det grenser til det absurde
absurdistisk
Absurd teater
Gå til ordforklaring for "absurd"
absurdisme
SUBSTANTIV
Av absurd og -isme
Retning innenfor filosofi og litteratur (særlig drama) som vil vise at tilværelsen er meningsløs
Beckett, Ionesco og Pinter er representanter for absurdismen
Gå til ordforklaring for "absurdisme"
absurditet
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin
Det å være absurd absurd påstand; meningsløshet
Gå til ordforklaring for "absurditet"
absurdist
SUBSTANTIV
Person som er tilhenger av absurdisme
nynorskordboka
absurd
ADJEKTIV
Frå latin ‘uharmonisk, urimeleg’
meiningslaus, urimeleg; jamfør ad absurdum og in absurdum
Ein absurd påstand
Planen er heilt absurd!
Brukt som adverb
Det høyrest absurd ut
Brukt som substantiv
Det absurde i situasjonen
absurdistisk
Absurd teater
absurdisme
SUBSTANTIV
Av absurd og -isme
Retning innanfor filosofi og litteratur (særleg drama) som vil syne at tilværet er utan meining
Beckett, Ionesco og Pinter er representantar for absurdismen
absurdist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av absurdisme
absurditet
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin
Det å vere absurd absurd påstand eller tanke; meiningsløyse