bokmålsordboka
-messig
ADJEKTIV
Fra tysk av Mass ‘mål, måte’
Etterledd som danner adjektiv av substantiv: som er i samsvar med, ligner på eller er særegent for det som førsteleddet nevner, i ord som bagatellmessig, bymessig, rettmessig, standsmessig, vanemessig
nynorskordboka
-messig
ADJEKTIV
Frå tysk av Mass ‘mål, måte’
I samansetningar med substantiv: som er i samsvar med, liknar på eller er særmerkt for det som førsteleddet nemner; til dømes i bagatellmessig, rettmessig og tidsmessig; jamfør voren