bokmålsordboka
-farer
SUBSTANTIV
Etterledd brukt i sammensetninger for person som farer dit førsteleddet angir; i ord som månefarer og nordpolsfarer
nynorskordboka
-farar
SUBSTANTIV
Etterledd brukt i samansetningar for person som fer til den staden som førsteleddet nemner; i ord som månefarar og nordpolsfarar