wordify
bokmålsordboka
-bygding
SUBSTANTIV
Av bygd
Etterledd i betegnelse for person som bor i en bygd som blir nevnt eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding
nynorskordboka
-bygding
SUBSTANTIV
Etterledd i nemning for person som bur i ei bygd som blir nemnd eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding