bokmålsordboka
VERB
Tilføye ærekrenkelse, utsette for utilbørlig behandling eller omtale, for eksempel i form av injurier
SUBSTANTIV
Mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme; ærekrenking
nynorskordboka
ærekrenke, ærekrenkje
VERB
Krenkje, skade æra til ein person med skuldingar; injuriere; sjå ære